Vi stod opp fire, og skulle være reiseklare til klokken var kvart på fem. Det var bare meg, Anne-Sofie, Anette, Ragnhild, Malene og Tor som reiste til flyplassen. Når vi kom frem, sjekket vi inn. Men vi hadde et stort problem Tor fikk ikke lov til å komme med, så han måtte bare vente på neste fly slik som planen var. Da var vi fem elever på vei hjem til Norge, uten lærer.
Flyet fra Guatemala gikk ca kl.sju og varte i omlag to timer til vi var fremme i Houston i Texas. Deretter måtte vi springe direkte til neste fly, som hadde avgang i løpet av tyve minutter etter at flyet vårt landet. Vi ble hentet av en vakt, siden vi var så sene. Neste fly varte i tre timer og vi ankom New York rundt tolv. Da hadde vi pause i ca fire timer før vi skulle på siste flyet til Norge. Dette flyet var den lengste flyturen og varte helt opp i sju timer. Det var utrolig vondt å sitte så lenge på fly. Det var svært godt å komme på bakken igjen, og spesielt i Norge.
Vi ble plukket opp av faren til Anne-Sofie, Ole Petter som kjørte oss trygt hjem
- Kenneth <3
torsdag 14. april 2011
Tirsdag 15.3 - discotime!
Frokost til vanlig tid. I dag stod det for tur å prøve ut sprøytemiddelet vi laget dagen i forveien. Etter litt klargjøring var Kenneth selvfølgelig handymannen sjæl og tok på seg jobben. Dunken med middelet skulle henge på ryggen og var skikkelig tung, men det tyngste av alt var håndpumpingen som måtte til for å få sprøytet middelet ut. Flere av oss fikk prøve, og når alt av planter i parken var ferdige ruslet vi til en liten eiendom i utkanten av sentrum - om jeg kan kalle det så ;-) Her fikk vi en fullstendig gjennomgang av komposteringsprossesen. Vi fikk skritt for skritt lære hvordan vi skulle gå frem for å få best mulig kompost.
Etter lunsjen, var det tid for søppelplukking og -sortering. Dette var første gang noen sinne at det ble foretatt en sortering av avfallet i Monte Cristo. Det var veldig artig å se hvor ivrige innbyggerne selv var under arbeidet. Men til tross for at vi moret oss sammen med de andre ungdommene gikk timene sakte i den steikende sola. Det gikk med så mye vann at vi ikke greide å holde tellingen. Så når middagstiden nærmet seg var vi tross alt glade for å gi oss, og kunne kose oss med en helt fantastisk avskjedsmiddag. Den var helt overdådig, en festmiddag av det store som vi også kunne nyte sammen med alle lederne våre gjennom turen.
Så stod et av de største høydepunktene for tur, nemlig avslutningsdisko for hele landsbyen! Det var leid inn DJ og lysshow og hele greia! Vi pyntet oss alle opp i kjoler, bortsett fra Kenneth da som ble ordentlig stilig i bukse og hvit skjorte, dere kan tro jentene begynte å løpe ;-)
Vi hadde det veldig moro, til tross for noe ulik musikksmak enn hva vi ville foretrekke, og litt for danselystne unge herremenn til tider. Kvelden gikk fort, og jeg tror ikke det var noen som ikke koste seg ultimat. Kvelden ble jo altfor fort ferdig siden musikken stoppet klokka 10, den holdt jo tross alt hele landsbyen våken, og morgendagen bydde jo som normalt på arbeid og skole.
Resten av kvelden ble jo selvsagt tilbrakt ute, vår siste kveld med nye venner. Vi hadde det masse moro, og litt kjipt når vi måtte si hadet. Vi var rett slett blitt skikkelig glad i den lille mayalandsbyen med de blideste, mest utrolige folkene vi har møtt!
-Anette
Etter lunsjen, var det tid for søppelplukking og -sortering. Dette var første gang noen sinne at det ble foretatt en sortering av avfallet i Monte Cristo. Det var veldig artig å se hvor ivrige innbyggerne selv var under arbeidet. Men til tross for at vi moret oss sammen med de andre ungdommene gikk timene sakte i den steikende sola. Det gikk med så mye vann at vi ikke greide å holde tellingen. Så når middagstiden nærmet seg var vi tross alt glade for å gi oss, og kunne kose oss med en helt fantastisk avskjedsmiddag. Den var helt overdådig, en festmiddag av det store som vi også kunne nyte sammen med alle lederne våre gjennom turen.
Så stod et av de største høydepunktene for tur, nemlig avslutningsdisko for hele landsbyen! Det var leid inn DJ og lysshow og hele greia! Vi pyntet oss alle opp i kjoler, bortsett fra Kenneth da som ble ordentlig stilig i bukse og hvit skjorte, dere kan tro jentene begynte å løpe ;-)
Vi hadde det veldig moro, til tross for noe ulik musikksmak enn hva vi ville foretrekke, og litt for danselystne unge herremenn til tider. Kvelden gikk fort, og jeg tror ikke det var noen som ikke koste seg ultimat. Kvelden ble jo altfor fort ferdig siden musikken stoppet klokka 10, den holdt jo tross alt hele landsbyen våken, og morgendagen bydde jo som normalt på arbeid og skole.
Resten av kvelden ble jo selvsagt tilbrakt ute, vår siste kveld med nye venner. Vi hadde det masse moro, og litt kjipt når vi måtte si hadet. Vi var rett slett blitt skikkelig glad i den lille mayalandsbyen med de blideste, mest utrolige folkene vi har møtt!
-Anette
Søndag 13.03.11
Stod opp halv åtte. Da skulle vi reise opp til Manchoveskogen. Vi satt over 28 i båten, alle var med oss. Tor tok minst førti bilder av hver fugl. Vi badet i sjøen, det var svært sterke strømmer og lærerene telte oss hele tiden for å være sikker på at alle levde.
Lunsjen bestod av fiskesuppe for de tøffe, og stekt fisk for de litt følsomme. Alle på gruppa valgte å ta stekt fisk og mange fikk bare et stekt fiskehode.
På vei tilbake dansa jentene på bussen. Det ble så vilt at bussjåføren stoppet og ble med på danse. Jeg ble flau og prøva å unngå å bli med. Og endte opp med å sove isteden.
Kvelden gikk til kort, og dans med de lokale. En flott dag.
- Kenneth
Lunsjen bestod av fiskesuppe for de tøffe, og stekt fisk for de litt følsomme. Alle på gruppa valgte å ta stekt fisk og mange fikk bare et stekt fiskehode.
På vei tilbake dansa jentene på bussen. Det ble så vilt at bussjåføren stoppet og ble med på danse. Jeg ble flau og prøva å unngå å bli med. Og endte opp med å sove isteden.
Kvelden gikk til kort, og dans med de lokale. En flott dag.
- Kenneth
Laurdag 12.03.2011
Når me vakna idag fekk me greie på at bylja som skulle treffe Guatemala, ikkje hadde kosta noko menneskeliv berre materielle skadar heldigvis. Me skjønna fort etter å sett bilete frå Japan når me fyrst fekk tak i internett tilgang, at foreldra våre og dei heime i Noreg hadde grunn til å bekymre seg.
Før me skulle reise tilbake til Monte Cristo om morgon, reiste me ut for å handle kjolar og vatn. Men kjølebutikkane var stengt så då var det berre vatn me skulle få tak i. Halv 9 skulle me eigentleg vere klare til å reise tilbake, men slik som dere veit er det ikkje vanleg å komme presis i Guatemala.
Etter at me kom tilbake til Monte Cristo, skulle me direkte opp til "huset" for å vaske og rydde. Me dela oss når me kom opp, nokre byrja å kviste, nokre byrja å hogge med machete og andre rydda piggtråd og sopa. Me jobba saman med dei lokale og skapa mange vennskapsbånd denna dagen. Blant anna så skulle eg hente vassflaske til Kenneth, men enda opp med å gi den til den lokale kjekkasen :)
Me har jo vore ute for mykje skader og uhell i løpet av turen, og denna dagen var ikkje eit untak. Anne hogg seg i leggen med ein machete. Og Tor måtte fylgje ho tilbake til Candy for å sy og gløymte sekken sin. Noko han ikkje merka før til lunsj. Så Tor sette seg på motorsykkelen til Elvis og køyrde opp til "huset", men sekken var ikkje å sjå. Det blei tatt opp på høgtalarar over heile grenda og heldigvis var det ei jente frå ein annan landsby som hadde sett den og tatt den med seg. Ho leverte den og fekk ca 90 Qetzaler, nesten 2 dagslønner. (norsk verdi ca.70 kr) Tor hadde flaks med den sekken, for den inneheld ein god del verdisaker, blant anna pippip-kikkert og gakkak-kamera og pass :)
Kvelden gjekk til å vere med dei lokale. Me dansa, leika, herja, turna, spela volleyball og fotball. Me læra mange spanske ord og dei mange norske ord. Eg tok tidleg kvelden for eg drog på meg ein forkjølelse, men eg veit at dei andre var ute til over 12 trur eg.
- Anne-Sofie
Før me skulle reise tilbake til Monte Cristo om morgon, reiste me ut for å handle kjolar og vatn. Men kjølebutikkane var stengt så då var det berre vatn me skulle få tak i. Halv 9 skulle me eigentleg vere klare til å reise tilbake, men slik som dere veit er det ikkje vanleg å komme presis i Guatemala.
Etter at me kom tilbake til Monte Cristo, skulle me direkte opp til "huset" for å vaske og rydde. Me dela oss når me kom opp, nokre byrja å kviste, nokre byrja å hogge med machete og andre rydda piggtråd og sopa. Me jobba saman med dei lokale og skapa mange vennskapsbånd denna dagen. Blant anna så skulle eg hente vassflaske til Kenneth, men enda opp med å gi den til den lokale kjekkasen :)
Me har jo vore ute for mykje skader og uhell i løpet av turen, og denna dagen var ikkje eit untak. Anne hogg seg i leggen med ein machete. Og Tor måtte fylgje ho tilbake til Candy for å sy og gløymte sekken sin. Noko han ikkje merka før til lunsj. Så Tor sette seg på motorsykkelen til Elvis og køyrde opp til "huset", men sekken var ikkje å sjå. Det blei tatt opp på høgtalarar over heile grenda og heldigvis var det ei jente frå ein annan landsby som hadde sett den og tatt den med seg. Ho leverte den og fekk ca 90 Qetzaler, nesten 2 dagslønner. (norsk verdi ca.70 kr) Tor hadde flaks med den sekken, for den inneheld ein god del verdisaker, blant anna pippip-kikkert og gakkak-kamera og pass :)
Kvelden gjekk til å vere med dei lokale. Me dansa, leika, herja, turna, spela volleyball og fotball. Me læra mange spanske ord og dei mange norske ord. Eg tok tidleg kvelden for eg drog på meg ein forkjølelse, men eg veit at dei andre var ute til over 12 trur eg.
- Anne-Sofie
Fredag 11. Mars - Evakuering
Ved frokosten (på "kendy kafé") i dag fikk vi vite at en et jordskjelv og en tsunami hadde truffet Japan, og var på vei til kysten her i Guatemala. Programmet vårt denne dagen var å dra til et sumpområde litt utenfor Monte Cristo for å se, og deretter til "Casa Patronal", et gammelt hus som innbyggerne i Monte Cristo prøver å ordne og pusse opp slik at det kan brukes. Så skulle vi spise lunsj, og etterpå dra tilbake til "Casa Patronal" for å rydde, vaske og sette opp gjerder. Men med en tsunami i anmarsj, gikk ikke alt helt etter planene!
Etter frokost ordnet vi oss til å dra til sumpområdet, og da Elvis hadde kommet, stilte alle seg bakpå en pick-up og så bar det av sted. Vi kjørte ut av landsbyen, og ut på de store, åpne slettene. Da vi hadde kjørt et lite stykke, så vi plutselig en ku som lå midt i solsteken på sletta med veldig oppblåst mage. Først trodde vi den var død, men så beveget den på seg, så vi konkluderte med at den levde. Jeg tenkte at den sikkert var drektig, og skulle føde! Men sånn var det dessverre ikke... I følge Elvis hadde den fått i seg giftig vann, så den var forgiftet. Etter at Elvis hadde sagt fra til noen i landsbyen at den lå der, kjørte vi videre.
Vi fikk omvisning i sumpområdet av Elvis, og etterpå spiste vi god lunsj i landsbyen, som vanlig. Etter lunsj var det bare å pakke med skift for en natt, og så var det bare å hoppe oppå pick-upen igjen. Da vi hadde de korte kjøreturene kunne vi stå bakpå pick-upen, men nå måtte vi sitte. Den humpete veien gjorde at rumpene våre fikk gjennomgå! Følelse i beina er også oppskrytt...
Vi kom til et fint hotell, der vi kunne slappe av eller gå i butikker. Vi valgte det siste! Vi fant masse fine kjoler, smykker og pynt, så da vi skulle spise middag, var de fleste nye og fine :) Etter en deilig middag, var det bare å lade opp krefter til neste dag igjen, da vi skulle tilbake til Monte Cristo.
Heldigvis ble det ikke annet enn materielle skader langs kysten her i Guatemala, og det var veldig bra med tanke på hvor store skadene kunne ha blitt.
- Ragnhild
Etter frokost ordnet vi oss til å dra til sumpområdet, og da Elvis hadde kommet, stilte alle seg bakpå en pick-up og så bar det av sted. Vi kjørte ut av landsbyen, og ut på de store, åpne slettene. Da vi hadde kjørt et lite stykke, så vi plutselig en ku som lå midt i solsteken på sletta med veldig oppblåst mage. Først trodde vi den var død, men så beveget den på seg, så vi konkluderte med at den levde. Jeg tenkte at den sikkert var drektig, og skulle føde! Men sånn var det dessverre ikke... I følge Elvis hadde den fått i seg giftig vann, så den var forgiftet. Etter at Elvis hadde sagt fra til noen i landsbyen at den lå der, kjørte vi videre.
Vi fikk omvisning i sumpområdet av Elvis, og etterpå spiste vi god lunsj i landsbyen, som vanlig. Etter lunsj var det bare å pakke med skift for en natt, og så var det bare å hoppe oppå pick-upen igjen. Da vi hadde de korte kjøreturene kunne vi stå bakpå pick-upen, men nå måtte vi sitte. Den humpete veien gjorde at rumpene våre fikk gjennomgå! Følelse i beina er også oppskrytt...
Vi kom til et fint hotell, der vi kunne slappe av eller gå i butikker. Vi valgte det siste! Vi fant masse fine kjoler, smykker og pynt, så da vi skulle spise middag, var de fleste nye og fine :) Etter en deilig middag, var det bare å lade opp krefter til neste dag igjen, da vi skulle tilbake til Monte Cristo.
Heldigvis ble det ikke annet enn materielle skader langs kysten her i Guatemala, og det var veldig bra med tanke på hvor store skadene kunne ha blitt.
- Ragnhild
Torsdag 10.03.2011
I dag vakna eg cirka kl 07.15. Me fekk frukost som bestod av speilegg, juice, brød, maislefse og frukt. NAM! Etter dette var det på tide med arbeid, noko som alle hadde sett fram til. Me skulle rydde felles arealet for søppel og kvist. Me jobba saman med elevane frå Monte Cristo. I tillegg skulle me plante nokre fine buskar. Reiskapen mebruka var masjete og eit slags spett. Spettet bruka me til å lage plantehol og masjeta bruka me til å reinske opp i blomsterbed og kutte kvist . Me frå Søve fekk prøve lage plantehol. Eg tenkte at dette kom til å bli like lett som å staure, men der tok eg grundig feil. Jorda var kjempe hard, så mengda jord som me fekk opp var liten. Dette hadde gått mykje raskare om me hadde bruka spade. Elevane frå Monte Cristo lo litt då dei såg oss streve med eit hol, då dei hadde gjort ferdig fire hol.
Etter ein god innsats, var det på tide med pause. Dei frå Monte Cristo var veldig nysgjerrige og ville bli kjent med oss. Dei snakka og snakka sjølv om eg ikkje skjønte så mykje av det i starten. Dette gjaldt då dei mindre ungane. Ein av gutane med namn Marlon kappa av ein bit av ein palme og når han bretta den ut, blei den til ein stor vifte. Han haldt den over meg slik at eg fekk skygge. Noko så sjarmerande! Menneska i Monte Cristo er noko dei vennlegaste me har opplevd nokon gong. Tenk om det hadde vore slik i Norge. Kamera og annen teknologi syntes dei også var veldig interessant.
Etter forfriskninger var det på tide med måltid hjå Kendy. Etter nok eit glimrande måltid, stod det fotballcup for tur! Eg må innrømme at eg hadde sett fram til dette, men eg hadde klart å skaffe meg nokre sår under føtene frå i går. Dette gjorde til at eg og Tor blei einig om at eg skulle halde meg vekk frå banen for denne gong, heilt til konkurranseinstinktet mitt tok over. Fyrste kampen stod mellom folk frå Norge mot jenter frå Monte Cristo. For Norge spilte: Kenneth, Cathrine, Anne, Ragnhild, Anne Sofie, Helena og Malene. Det norske laget vant etter ein artig kamp som fylt med sveitte og godt humør. No vart det tid for kamp mellom gutane som bestod av:
Lag 1 Lag 2
Adrian (Guatemala) Jason (Guatemala)
Kristoffer (Guatemala) Marlon (Guatemala)
Elbis (Guatemala) Dustin (Guatemala)
Roberto (guatemala) ? (Guatemala)
Knut Kittil (Norge) ? (Guatemala)
Harald (Norge)
Kenneth (Norge)
Lag 1 vant etter ein avjerande straffekonkurranse. I mens kampen stod på leika me frå Søve med barna i Monte Cristo. Dei såg nok på oss som gigantiske heisekraner som kunne løfte dei 2 meter opp. Dette var tydelegvis stas. Då gutane var ferdig, var det tid for jentene igjen. Denne kampen bestod av jentene frå Norge mot eit yngre jentelag frå Monte Cristo. Norge tapte med eit smil om munnen.
Etter kampen var det på tide med å overrekke gåva frå Søve. Alle elevane i Monte Cristo hadde samla seg for å få det med seg. Ragnhild leste opp ein kjempe fin tale i tillegg til at me også fekk fine ord av Adrian, Elbis og Harald. Knut Kittil oversatte for oss. Alle blei så glade og gav gods respons! Me fekk også tildelt diplom for deltaking av fotballkamp mellom Monte Cristo og Norge.
Etter middag og dusj var det på tide for meir show, både frå Monte Cristo og Søve sin side. Me fekk sjå skodespel og dans. Det var vanvitig bra! På felles arealet til Monte Cristio har dei ei scene der showet gjekk føre seg. No var det elevane frå Søve som skulle i elden. Me hadde laga ein power point før reisa og eg hadde også lagd ein film som kunne visast. Det hadde samla seg masse folk i felleshallen for å sjå på. Uheldigvis vart overheaden dårleg, slik at me ikkje fekk sjå heile bilete. Det blei derfor til at me berre bladde fort igjennom power pointen og viste deretter filmen. Dei klappa sjølv om dei kanskje ikkje fekk sjå så masse. Etter framvisinga, fekk me tid før me skulle legge oss til å bli betre kjent med folka i Monte Cristo.
Malene Nordbø
Onsdag 9.3 - ridetur og cowboyshow
Vår første morgen i Monte Cristo startet, for min del som våknet først, halv 5 på morgenen til hanegal og alskens annen fulgekvitter som hadde startet til ubestemmelig tid. Jeg var fullstendig lys våken og kunne nesten ikke vente til lyset kom sånn at jeg kunne stå opp. Vi turte nemlig ikke å stå opp i mørket fordi ryktene sa at myggen skulle være helt grusom! Det tok ikke lange tiden før jeg hadde vekket resten av romkameratene mine (bortsett fra Anne da, som sov sukkersøtt uansett hvor høyt vi lo av henne, haha!)
Klokken halv 8 presis møtte vi opp til frokost hos Kendy, den koselige damen vi hadde spist kveldsmat hos dagen før. Frokosten var helt fantastisk og ingen kunne si seg annet enn fornøyde og mette.
Den delen vi nå kunne se av Monte Cristo var vakker! Rundt husene vi bodde i var det grønne plener og ulike planter, dette var landsbyens park. Utover kunne vi se en liten fotball-/basketbane, masse ulike familiehus og -eiendeler, markedshus, skole, barnehage, et påbegynt sykehus og masse annet.
En snau time etter frokost ble vi møtt av en flokk på 12 hester ute på plassen foran huset vårt. Det var ti sadlede ridehester til oss syv elevene og de tre cowboyene vi kunne se. De to siste var noen nydelige føll!
"Det var helt sykt å sitte på hesten i langsomt jogg med hester og ryttere fordelt i en ujevn gruppe med hundrevis av kyr fremfor oss. Noen rolig ruslende, andre i hurtig trav eller galopp. Mens noen igjen stod rolig og bare betraktet oss mens de ventet på resten av følget. Plutselig forsvant en stor grå ku brått til høyre og en eldre cowboy på en veltrent skimlet hest fulgte raskt etter og drev den tilbake. Steppene var enorme, det var bare så vidt vi kunne skimte grensene i det fjerne som skog eller et piggtrådgjerde pent dandert. En yngre cowboy ropte til oss, han hadde funnet en liten svak kalv liggende i solsteika som et par grådige gribber sirklet rundt. Denne ble løftet opp på en hest og fraktet til en skyggefull plass hvor den ble tatt hånd om" fra Anettes dagbok onsdag 9.3.11.
Alle fikk utdelt hver sin hest, unntatt en fornøyd Tor og Harald da dessverre. Deretter red vi gjennom en stor del av landsbyen før vi kom ut på en gigantisk slette hvor vi drev en gigantisk flokk med kyr tilbake gården de holder til på. Etter en god drikkepause for dyra dro vi videre på "kosetur". Vi red over enda mer fantastiske stepper før vi endte opp i områdets våtområde, populært kalt "sumpen", som egentlig ikke var annet enn en liten sildrende minielv, nesten ikke større enn en litt stor bekk! Videre endte vi opp ved et gammelt hus som vi senere skulle arbeide ved. Her hadde vi en god pause med massevis av mangospising, NAM!! Dessverre var vi så nødt for å sette nesa hjemover igjen siden vi var gått tomme for drikke og enkelte av begynte å merke varmen litt vel godt.
Vel, for en hestefrelst som meg var denne opplevelsen helt fantastisk, helt unik, uten tvil turens store høydepunkt! Men alle så ut til å sette pris på turen, selv Kenneth kunne glimte til med et smil både støtt og stadig ;-)
Etter en deilig lunsj, som jeg personlig heller ville ha kalt en middag, gikk vi sammen med en masse skoleungdom opp til den samme gården vi hadde drevet kyrene til tidligere. Her var det show!
De samme cowboyene vi hadde vært på tur med tidligere holdt på å drive inn fantastisk mange kuer inn i den lille innhegningen. Her ble vi vitne til både brennmerking, vaksinering og ikke minst kastrering! Kastreringen var bare helt utrolig fascinerende og for ikke å snakke om dødskvalm å se på! De sprutet på litt desinfiserende og så var det bare rett på sak, ingen bedøvelse der i gården nei. Det hele toppet kaka da kastrerer'n sjæl tok tak i de avkuttede juvelene og plantet dem stødig inn i kjeften!!
Mot slutten var det vaksineringen som gjenstod, og her fikk dem som ville det prøve å vaksinere. De fleste av oss stilte gledelig opp. Det var ganske tøft, sprøyta var helt gigantisk. Man kjente grøsningene nedover ryggen bare av synet på den.
Cowboy-ekvipasjene gav litt av et inntrykk. De visste virkelig hvordan de skulle håndtere en lasso og var snartenkte og lynraske i sine reaksjoner. Hestene var om mulig enda mer imponerende. De visste absolutt hva deres jobb var og lot seg manøvrere fryktløst omkring blandt kyra og viste en helt enorm styrke til å stå imot når en ku var ekstra stri og prøvde å dra seg løs av alle krefter. Dette var ekte greier! Den leken vi driver med hjemme når vi putter på hesten en westernsal og oss selv olabukser og chaps, det er ikke annet enn nettopp det, lek. Dette var cowboys!
Etter et fantastisk, forrykende show med drevne cowboyer og utrolige hester vendte vi nesa hjemover, trøtte etter en opplevelsesrik dag full av inntrykk.
Klokken halv 8 presis møtte vi opp til frokost hos Kendy, den koselige damen vi hadde spist kveldsmat hos dagen før. Frokosten var helt fantastisk og ingen kunne si seg annet enn fornøyde og mette.
Den delen vi nå kunne se av Monte Cristo var vakker! Rundt husene vi bodde i var det grønne plener og ulike planter, dette var landsbyens park. Utover kunne vi se en liten fotball-/basketbane, masse ulike familiehus og -eiendeler, markedshus, skole, barnehage, et påbegynt sykehus og masse annet.
En snau time etter frokost ble vi møtt av en flokk på 12 hester ute på plassen foran huset vårt. Det var ti sadlede ridehester til oss syv elevene og de tre cowboyene vi kunne se. De to siste var noen nydelige føll!
"Det var helt sykt å sitte på hesten i langsomt jogg med hester og ryttere fordelt i en ujevn gruppe med hundrevis av kyr fremfor oss. Noen rolig ruslende, andre i hurtig trav eller galopp. Mens noen igjen stod rolig og bare betraktet oss mens de ventet på resten av følget. Plutselig forsvant en stor grå ku brått til høyre og en eldre cowboy på en veltrent skimlet hest fulgte raskt etter og drev den tilbake. Steppene var enorme, det var bare så vidt vi kunne skimte grensene i det fjerne som skog eller et piggtrådgjerde pent dandert. En yngre cowboy ropte til oss, han hadde funnet en liten svak kalv liggende i solsteika som et par grådige gribber sirklet rundt. Denne ble løftet opp på en hest og fraktet til en skyggefull plass hvor den ble tatt hånd om" fra Anettes dagbok onsdag 9.3.11.
Alle fikk utdelt hver sin hest, unntatt en fornøyd Tor og Harald da dessverre. Deretter red vi gjennom en stor del av landsbyen før vi kom ut på en gigantisk slette hvor vi drev en gigantisk flokk med kyr tilbake gården de holder til på. Etter en god drikkepause for dyra dro vi videre på "kosetur". Vi red over enda mer fantastiske stepper før vi endte opp i områdets våtområde, populært kalt "sumpen", som egentlig ikke var annet enn en liten sildrende minielv, nesten ikke større enn en litt stor bekk! Videre endte vi opp ved et gammelt hus som vi senere skulle arbeide ved. Her hadde vi en god pause med massevis av mangospising, NAM!! Dessverre var vi så nødt for å sette nesa hjemover igjen siden vi var gått tomme for drikke og enkelte av begynte å merke varmen litt vel godt.
Vel, for en hestefrelst som meg var denne opplevelsen helt fantastisk, helt unik, uten tvil turens store høydepunkt! Men alle så ut til å sette pris på turen, selv Kenneth kunne glimte til med et smil både støtt og stadig ;-)
Etter en deilig lunsj, som jeg personlig heller ville ha kalt en middag, gikk vi sammen med en masse skoleungdom opp til den samme gården vi hadde drevet kyrene til tidligere. Her var det show!
De samme cowboyene vi hadde vært på tur med tidligere holdt på å drive inn fantastisk mange kuer inn i den lille innhegningen. Her ble vi vitne til både brennmerking, vaksinering og ikke minst kastrering! Kastreringen var bare helt utrolig fascinerende og for ikke å snakke om dødskvalm å se på! De sprutet på litt desinfiserende og så var det bare rett på sak, ingen bedøvelse der i gården nei. Det hele toppet kaka da kastrerer'n sjæl tok tak i de avkuttede juvelene og plantet dem stødig inn i kjeften!!
Cowboy-ekvipasjene gav litt av et inntrykk. De visste virkelig hvordan de skulle håndtere en lasso og var snartenkte og lynraske i sine reaksjoner. Hestene var om mulig enda mer imponerende. De visste absolutt hva deres jobb var og lot seg manøvrere fryktløst omkring blandt kyra og viste en helt enorm styrke til å stå imot når en ku var ekstra stri og prøvde å dra seg løs av alle krefter. Dette var ekte greier! Den leken vi driver med hjemme når vi putter på hesten en westernsal og oss selv olabukser og chaps, det er ikke annet enn nettopp det, lek. Dette var cowboys!
Etter et fantastisk, forrykende show med drevne cowboyer og utrolige hester vendte vi nesa hjemover, trøtte etter en opplevelsesrik dag full av inntrykk.
- Anette
Abonner på:
Innlegg (Atom)