Onsdag 9.3 - ridetur og cowboyshow

Vår første morgen i Monte Cristo startet, for min del som våknet først, halv 5 på morgenen til hanegal og alskens annen fulgekvitter som hadde startet til ubestemmelig tid. Jeg var fullstendig lys våken og kunne nesten ikke vente til lyset kom sånn at jeg kunne stå opp. Vi turte nemlig ikke å stå opp i mørket fordi ryktene sa at myggen skulle være helt grusom! Det tok ikke lange tiden før jeg hadde vekket resten av romkameratene mine (bortsett fra Anne da, som sov sukkersøtt uansett hvor høyt vi lo av henne, haha!)

Klokken halv 8 presis møtte vi opp til frokost hos Kendy, den koselige damen vi hadde spist kveldsmat hos dagen før. Frokosten var helt fantastisk og ingen kunne si seg annet enn fornøyde og mette.
Den delen vi nå kunne se av Monte Cristo var vakker! Rundt husene vi bodde i var det grønne plener og ulike planter, dette var landsbyens park. Utover kunne vi se en liten fotball-/basketbane, masse ulike familiehus og -eiendeler, markedshus, skole, barnehage, et påbegynt sykehus og masse annet.

En snau time etter frokost ble vi møtt av en flokk på 12 hester ute på plassen foran huset vårt. Det var ti sadlede ridehester til oss syv elevene og de tre cowboyene vi kunne se. De to siste var noen nydelige føll!
  "Det var helt sykt å sitte på hesten i langsomt jogg med hester og ryttere fordelt i en ujevn gruppe med hundrevis av kyr fremfor oss. Noen rolig ruslende, andre i hurtig trav eller galopp. Mens noen igjen stod rolig og bare betraktet oss mens de ventet på resten av følget. Plutselig forsvant en stor grå ku brått til høyre og en eldre cowboy på en veltrent skimlet hest fulgte raskt etter og drev den tilbake. Steppene var enorme, det var bare så vidt vi kunne skimte grensene i det fjerne som skog eller et piggtrådgjerde pent dandert. En yngre cowboy ropte til oss, han hadde funnet en liten svak kalv liggende i solsteika som et par grådige gribber sirklet rundt. Denne ble løftet opp på en hest og fraktet til en skyggefull plass hvor den ble tatt hånd om" fra Anettes dagbok onsdag 9.3.11.
Alle fikk utdelt hver sin hest, unntatt en fornøyd Tor og Harald da dessverre. Deretter red vi gjennom en stor del av landsbyen før vi kom ut på en gigantisk slette hvor vi drev en gigantisk flokk med kyr tilbake gården de holder til på. Etter en god drikkepause for dyra dro vi videre på "kosetur". Vi red over enda mer fantastiske stepper før vi endte opp i områdets våtområde, populært kalt "sumpen", som egentlig ikke var annet enn en liten sildrende minielv, nesten ikke større enn en litt stor bekk! Videre endte vi opp ved et gammelt hus som vi senere skulle arbeide ved. Her hadde vi en god pause med massevis av mangospising, NAM!! Dessverre var vi så nødt for å sette nesa hjemover igjen siden vi var gått tomme for drikke og enkelte av begynte å merke varmen litt vel godt.
Vel, for en hestefrelst som meg var denne opplevelsen helt fantastisk, helt unik, uten tvil turens store høydepunkt! Men alle så ut til å sette pris på turen, selv Kenneth kunne glimte til med et smil både støtt og stadig ;-)

Etter en deilig lunsj, som jeg personlig heller ville ha kalt en middag, gikk vi sammen med en masse skoleungdom opp til den samme gården vi hadde drevet kyrene til tidligere. Her var det show!
De samme cowboyene vi hadde vært på tur med tidligere holdt på å drive inn fantastisk mange kuer inn i den lille innhegningen. Her ble vi vitne til både brennmerking, vaksinering og ikke minst kastrering! Kastreringen var bare helt utrolig fascinerende og for ikke å snakke om dødskvalm å se på! De sprutet på litt desinfiserende og så var det bare rett på sak, ingen bedøvelse der i gården nei. Det hele toppet kaka da kastrerer'n sjæl tok tak i de avkuttede juvelene og plantet dem stødig inn i kjeften!!

Mot slutten var det vaksineringen som gjenstod, og her fikk dem som ville det prøve å vaksinere. De fleste av oss stilte gledelig opp. Det var ganske tøft, sprøyta var helt gigantisk. Man kjente grøsningene nedover ryggen bare av synet på den.
Cowboy-ekvipasjene gav litt av et inntrykk. De visste virkelig hvordan de skulle håndtere en lasso og var snartenkte og lynraske i sine reaksjoner. Hestene var om mulig enda mer imponerende. De visste absolutt hva deres jobb var og lot seg manøvrere fryktløst omkring blandt kyra og viste en helt enorm styrke til å stå imot når en ku var ekstra stri og prøvde å dra seg løs av alle krefter. Dette var ekte greier! Den leken vi driver med hjemme når vi putter på hesten en westernsal og oss selv olabukser og chaps, det er ikke annet enn nettopp det, lek. Dette var cowboys!
Etter et fantastisk, forrykende show med drevne cowboyer og utrolige hester vendte vi nesa hjemover, trøtte etter en opplevelsesrik dag full av inntrykk.

- Anette