Tirsdag 15.3 - discotime!

Frokost til vanlig tid. I dag stod det for tur å prøve ut sprøytemiddelet vi laget dagen i forveien. Etter litt klargjøring var Kenneth selvfølgelig handymannen sjæl og tok på seg jobben. Dunken med middelet skulle henge på ryggen og var skikkelig tung, men det tyngste av alt var håndpumpingen som måtte til for å få sprøytet middelet ut. Flere av oss fikk prøve, og når alt av planter i parken var ferdige ruslet vi til en liten eiendom i utkanten av sentrum - om jeg kan kalle det så ;-) Her fikk vi en fullstendig gjennomgang av komposteringsprossesen. Vi fikk skritt for skritt lære hvordan vi skulle gå frem for å få best mulig kompost.

Etter lunsjen, var det tid for søppelplukking og -sortering. Dette var første gang noen sinne at det ble foretatt en sortering av avfallet i Monte Cristo. Det var veldig artig å se hvor ivrige innbyggerne selv var under arbeidet. Men til tross for at vi moret oss sammen med de andre ungdommene gikk timene sakte i den steikende sola. Det gikk med så mye vann at vi ikke greide å holde tellingen. Så når middagstiden nærmet seg var vi tross alt glade for å gi oss, og kunne kose oss med en helt fantastisk avskjedsmiddag. Den var helt overdådig, en festmiddag av det store som vi også kunne nyte sammen med alle lederne våre gjennom turen.

Så stod et av de største høydepunktene for tur, nemlig avslutningsdisko for hele landsbyen! Det var leid inn DJ og lysshow og hele greia! Vi pyntet oss alle opp i kjoler, bortsett fra Kenneth da som ble ordentlig stilig i bukse og hvit skjorte, dere kan tro jentene begynte å løpe ;-)
Vi hadde det veldig moro, til tross for noe ulik musikksmak enn hva vi ville foretrekke, og litt for danselystne unge herremenn til tider. Kvelden gikk fort, og jeg tror ikke det var noen som ikke koste seg ultimat. Kvelden ble jo altfor fort ferdig siden musikken stoppet klokka 10, den holdt jo tross alt hele landsbyen våken, og morgendagen bydde jo som normalt på arbeid og skole.
Resten av kvelden ble jo selvsagt tilbrakt ute, vår siste kveld med nye venner. Vi hadde det masse moro, og litt kjipt når vi måtte si hadet. Vi var rett slett blitt skikkelig glad i den lille mayalandsbyen med de blideste, mest utrolige folkene vi har møtt!

-Anette